Monday, August 29, 2011

Overfladisk? Jeg!?

Karin: *står og snakker med hot mannfolk*
Mannfolk: blablabla, ting og saker tjohei, bla bla bla
Karin: *tenker inni seg* damn han er hot, jeg er glad jeg nappet øyebrynene idag..

True story!

Sunday, August 28, 2011

Random

Jeg oppdaget at jeg har vært veldig dårlig til å putte bilder med bloggingen den siste tiden, så nå kommer noen random bilder tatt med min herrlige telefon!



Karin har hatt det gøy med whiteboard på Kvarteret og noen andre har supplert min veldig objektive faktasetning!



Alle skolebilder/passbilder tatt av meg fra 1. - 9.klasse


Utsikten fra Fløyen kvelden før Mona&Magnus giftet seg (og no worries, jeg gikk ikke opp!:P)


Verdens Beste Ostekake!!

Vågen en veeeeeeldig tidlig morgen, eventuelt sånn passelig på kvelden!


Dolk har pyntet veggen ved kinoen



Navnet på mitt (foreløpig) eneste kjæledyr i Scrabblebokstaver (fikk desverre aldri brukt det i spillet)


Ferdig flyttetapas til alle de snille menneskene som hjalp meg med å flytte


Du vet jeg aldri går glipp av en annledning til å gjøre et stort nummer ut av noens bursdag, denne gangen var det kollektiv bannerlaging (og et fullstendig awsome banner det ble!!)


Anki kjenner meg så alt for godt, og har kjøpt Ipod-bling i glitrende regnbuestjerner til meg


Saturday, August 27, 2011

Yrkesskadet

Jeg innså her om dagen at jeg ila mine 3 år som sykepleier har plukket på meg et lite knippe "yrkesskader". Med det mener jeg ting du gjør, bekymrer deg for eller vaner du har fått pga av yrket ditt. Jeg har noe innenfor alle disse kategoriene

Hvis vi ser bort ifra den mest åpenbare, at jeg hisser meg opp/irriterer meg over folk som ikke skjønner seg på jobben min (hva jeg gjør, hva ting betyr, sammenhenger, ord og uttrykk, you name it), så har jeg fler. Grunnen til at vi skal se bort ifra denne er at mesteparten av min omgangskrets faller inn under denne kategorien og jeg strengt talt ikke gjør det veldig ofte. Det er dessuten urimelig å forvente at folk som ikke jobber på sykehus skal vite hva det innebærer, jeg vet jo ikke alltid hva jobben til alle andre innebærer, så vi får leve sammen i lykkelig uvitenhet.

En yrkesskade jeg derimot ikke har klart å kvitte meg med er smitte/sykdomssangsten. Nå har jeg bare blitt smittet med omgangssyken en gang, samtidig som sykepleiere er verdensmestre i å vaske hendene, så smittegreiene er fullstendig irrasjonelt, men like fullt tilstede. Jeg tror ingen har så stålkontroll på blodsukkeret sitt og blodtrykket sitt som sykepleiere. Plutselig på jobb så slår tanken deg; Tenk om jeg har diabetes? Det ville vært krise! Siden man jobber på et sykehus har man utstyr lett tilgjengelig så kan man sjekke dette. Alle gangene jeg har målt blodsukker eller blodtrykk har det vært helt fint. Dvs at jeg er ganske frisk, men gi meg 6mnd så begynner jeg å lure igjen.

Innimellom så innbiller jeg meg også at jeg har feber og er syk (så jeg må gå hjem fra jobb). Det er jeg aldri, jeg er bare trøtt. Hvis jeg tror jeg er syk FØR jeg skal på jobb derimot får jeg kjempeangst, for da må de begynne å få tak i folk, noe som er et helvete, så jeg er aldri syk før jobb, bare på jobb!:P

En annen ting er at man bekymrer seg for alt det skumle som kan feile alle du er glad i. Jeg har angst på vegne av alle de friske familimedlemmene og vennene mine for at det skal skje noe med dem. Det er jo fullstendig bortkastet tid, men like fullt har jeg en mental liste over hva som hvertfall IKKE skjal feile dem og hva som kan gjøres i diverse tilfeller. Mental, overflødig kriseplan?!? Check!

Noe annet jeg har startet med (sånn hvis jeg kjeder meg og er ute blandt folk) er å gi folk som går forbi ymse diagnoser. For eksempel "Hun må ha hjertesvikt og diabetes". Kanskje litt stygt gjort sånn egentlig, men det får hvertfall tiden til å gå.

Håndhygiene er jo et kapillel for seg selv. Folk som ikke vasker hendene sine ordentlig etter toalettbesøk får jeg angst av. Hvis jeg kan unngå å ta direkte på håndtak på toalettene gjør jeg det og. Ikke at jeg noensinne har blitt syk av det før jeg ble sykepleier, men man vet jo aldri! Dessuten er det ekkelt.

Andre ting er at jeg har blitt smått overtroisk, men bare på jobb. Jeg banker i bordet over en lav sko, kan ikke si navn på pasienter høyt (altså, pasienter som er skrevet ut, for da kommer de tilbake) og dødsfall kommer alltid 3 av gangen.

For å ikke glemme at jeg innimellom fungerer som helsesøster/privatsykepleier for de rundt meg. Som regel er det de som oppsøker meg, ikke omvendt, but still. Jeg vurderer å svare alle henvedelser med "Du kommer til å dø", men som regel sier jeg "Snakk med fastlegen" eller "Gå til legevakten". Veldig lite spennende..

Tuesday, August 23, 2011

Sliten filmfrase?

Sitat pasient (som ikke er mann)

Pasient: Kan jeg fortelle deg en hemmelighet?
Personale: Hva da?
Pasient: Jeg er din far!

Saturday, August 20, 2011

Back to life..



Da var livet mitt tilbake til normalen, komplett med ekstra (natt)vakter, hverdagsfylla, henging på ymse kontorer, selektiv fordeling av midler (les; taxi til jobb fordi det passer meg best sånn) og alt annet som kommer med hverdagen.

Det mest traumatiserende med å ikke ha ferie med mor og far lengre er at jeg må lage min egen mat. På den positive siden er jeg nå langt unna alt motorisert kjøretøy og må GÅ steder igjen. Har sikkert gått mer idag enn det jeg gjorde hele forrige uke. Iom at alkoholkunsumet mitt er ca. det samme (det var bare spredd mer utover på ferien) så er jo dette godt nytt og bra for helsa. Hurray! Andre gode ting er at jeg ikke får tilsnakk av mor fordi jeg heller ligger i sengen min og spiller Civ istedet for å sole meg (jeg syns det var litt for kaldt og da bare lo hun av meg!!).


Av spenstige ting jeg har gjort den siste tiden er å se Captain America på kino (i 3D til Thomas sin store irritasjon). Den var ganske festlig, men det som gjorde meg mest gira var å se traileren til The Avengers filmen som kommer i mai 2012. Som fan av superheltfilmer er jo dette en våt drøm siden filmen handler om et TEAM av superhelter.



Siden jeg ikke har sett Iron Man filmene så må jeg jo gjøre det sporenstreks. Åhåhåhå..


Sånn ellers var jeg og så Rihanna på Koengen på onsdag! Det. Var. FANTASTISK!! Hun var meget mye flinkere enn det jeg trodde og jeg ble til og med engasjert på de sangene jeg ikke kunne. I følge ryktene var hun enda bedre dagen etter og jeg skulle ønske jeg kunne gå på begge konsertene, men det var i overkant ekstravagant. Det var veldig praktisk å bo så nærme koengen etter konserter, siden vi hadde veldig kort vei til og fra vors. Bra når man må veeeldig tisse etter å ha drukket for å så stå stille i noen timer.


Idag måtte jeg gå tidlig fra konsert av menn i dress som synger (aka. Arme Riddere med special guest singers fra Yale). Han ene fyren fra Yale var HOT. Ble litt lett sleving, men så måtte jeg gå. Da ble jeg emo!


Neste gang skal jeg fortelle om en Star Wars referanse den ene pasienten hadde kommet med, det var LOL.

Tuesday, August 09, 2011

Wazzup

Hola minions/groupies/fans!

Som dere kanskje har fått med dere er jeg på ferie, dette er flott. Ferie altså!:) For tiden befinner jeg meg i Skien, min fantastiske heimstad. Her gjør jeg ingenting fornuftig. Bare henger rundt, lørver meg på internettet, omgås mine fabelaktige venner, sover lenge og annen latskap. Mer eller mindre det jeg har gjort på hytta i 2 uker, bare da med mer innslag av soling og manisk nyhetslesing ispedd litt grinig fra tid til annen. Jeg hadde også de-tox fra sosiale medier og gikk en uke uten Facebook og Twitter. Relapset bare litt, var veldig stolt!

Igår hadde jeg en momentous occasion. To faktisk! Først så fikk jeg faktisk kjøpt en ordentllig kaffedrikk i Skien sentrum. Det var magisk (jeg kjøpte en dobbel latte med vanilje og karamel!:D). Og så, senere på dagen, hadde jeg på meg bukse! For første gang på over et år (sikkert lengre også)! Det var rart, men også litt gøy. Tenk på alle antrekkene jeg kan benytte meg av. (Rosabloggalert!!!!) Jeg har og lakket neglene oftere enn jeg pleier!

Der har du det, min spennende ferie! Jeg har innimellom savnet Bergen. Som når ingen rundt meg tar Eddie Izzard referansene mine. Når jeg snakker om internettfenomener ingen har fått med seg. Når foreldrene mine kommenterer hvor lenge jeg sover om morgenen. Men alt i alt, så har jeg det fint!:)

Ciao