Og velkommen tilbake til livet mitt!
Jeg innså plutselig at jeg ikke hadde underholdt dere med spennende skildringer fra hverdagslivet mitt på skikkelig lenge. Jeg tror det betyr at jeg har hatt vansker med å formulere spennende skildringer eller at livet mitt har vært så kjedelig at jeg ikke har funnet noe å skrive om.
Uten at jeg vil tenke for mye over årsaken til denne noe lange bloggpausen (les; nekter å gå med på at livet mitt er kjedelig!:P) skal jeg heller prøve å bli flinkere til å blogge igjen. Det kan umulig bli verre tenker jeg.
Anyway.. I natt drømte jeg at jeg var gravid. Ikke nok med at jeg var gravid, jeg var GLAD for å være gravid. Singel og gravid! For det var aldri snakk om noen far i løpet av denne drømmen. Rart hvordan man i drømme skal ta hensyn til DEN delen av virkeligheten, men la kiden være et resultat av immaculate conception. For DET er logisk, særlig siden jeg er så religiøs av meg og tanken på å være alenemamma skremmer vettet av meg.
Jeg tror jeg kjenner for mange som skal ha/har fått barn. 2013 har vært det store babyboom året i omgangskretsen min og jeg mistenker at underbevisstheten min blir hijacked av alle babyendorfinene (endorfiner man får av å kose med babyer. Faller under samme kategori som hunde- og kattendorfiner. Sånne man får når man koser med valper eller kattunger. Gir deg en varm og fluffy følelse på innsiden).
Kan også hende det er aldersangsten, jeg har tross alt blitt 30. Alderen merkes nå på den ene eller andre måten, da jeg nylig glemte at jeg hadde hatt bursdag (benektelse?). Jeg har uansett måttet lage en egen Googlekalender for å greie å ha oversikten over folks barn, hva de heter og når de ble født. Dette etter en litt pinlig episode i sommer da jeg ikke bare glemte hvor gammel en baby var, men også hva den het og om det var gutt eller jente.
Til mitt forsvar kan det være vanskelig å se forskjell innimellom.
