Samlemani!

Siden jeg er mine foreldre sitt avkom, vil jeg gjerne skylde på dem når det kommer til min velutviklede evne til å samle på meg ting. Jeg har nemlig skikkelig samledilla, hvertfall på enkelte områder (dette kombinert med manglende evne til å kaste ting er jo alltid en killer-kobinasjon).

Som liten samlet jeg på mengder av ting(hvorav mye fortsatt ligger og skraper på loftet og på pikerommet)
For å nevne et knippe:

Glansbilder
Klistremerker (vanlige og sånne som kom i disse 50øres tyggisene av ymse sort)
Steiner
Skjell
Stearinlys
Servietter
Brevpapir
Hårpynt
4-kløvere/tørkede blomster (som jeg lette etter på sommeren)

Til dags dato har jeg beholdt hver eneste skoledagbok/dagbok jeg noensinne har skrevet i (vet jeg burde kvitte meg med dem for DET er pinlig lesing det, men så var det denne nostalgien da!:S). Har fortsatt psykologipensumbøkene mine selv om det snart er 5 år siden jeg jeg var ferdig med det studiet.

Jeg har fortsatt klær fra videregående (inkludert kjolen jeg hadde på meg til skoleballet i 2.klasse) som jeg ikke greier å kvitte meg med, alle notatene mine fra videregående (pent sortert etter fag og puttet i permer, jeg var organisert en gang i tiden, tro det eller ei) osv osv.

Av nyere samleting så har jeg alle bøkene som jeg har kommet over i Stephanie Plum-serien. Det samme med DVD-boksene som har kommet med filmene om Agatha Christies Hercule Poirot (David Suchet er jo bare fantastisk i den rollen).
Har nå til sammen 18 Plum bøker og 11 DVD-bokser... Og dette kommer jo bare i tilleg til alle de andre DVDene og chic-lit bøkene jeg kjøper når viljen svikter og behovet for enkel underholdning blir for stort. Det begynner å skotte på plass i bokhyllene mine nå. (Noe jeg har sutret om tidligere) Skal vise bilde når jeg får tid (er på jobb nuh, shø..) så kan du se selv.

Tydeligvis er ikke minimalisme min greie. Med så lite møbler, hvor skulle jeg oppbevare alle tingene mine?

Eg fattar ikkje...

The kaos that is my bookshelf..