Jeg vet du har sett scenen. Den hvor en katt har forvillet seg opp i et tre og ikke kan fatte og begripe hvordan den kom seg opp dit og dermed ikke klarer å komme seg ned igjen!? Og så må vedkommende i filmen leke helt (ikke alltid etter eget ønske) og få katten ned igjen?
Well that`s me!
Bortsett fra at katten var ikke i et tre, den satt fast på taket mitt. Lure katten..
Først prøvde jeg å få katten til å forstå at hvis den hoppet over på garasjetaket ville den komme seg ned selv helt fint, men katten hadde mæga-panic ikke ville ikke nærme seg noen som helst kant (kanskje hvis den hadde tenkt på det før hadde den ikke havnet på taket in the first place??).
Så Karin måtte leke helt (og det var med fri vilje, stakkars katten, den var jo helt lost). Første problem var jo å komme opp til katten, siden jeg ikke er sånn kjempehøy. Da det ikke var nok å klatre opp på en benk (jeg manglet fortsatt ca 1m) måtte jeg gå på jakt etter en stige. Flaks så er pappan min handy og faktisk har sånt liggende å slenge lett tilgjengelig, så det var faktisk mye enklere enn jeg hadde trodd.
Så måtte jeg bare klatre opp stigen (som sto ca loddrett fordi den var aaaakkurat lang nok) og overtale katten om at det faktisk var en skikkelig god idé å komme til meg sånn at jeg kunne ta den ned på bakkenivå. Som sagt hadde katten tak-angst så det tok en liten stund.
Heldigvis har jeg skikkelig sjarmerende personlighet så til slutt gikk det bra. Den var relativt glad for å se meg, helt til jeg fikk tak i den og måtte klatre ned djevelstigen med bare en arm. Da hatet den meg.
Jeg mener, se på bildet, katten tenker "Jeg hater deg, du må døøøø!"
Men da den kom ned på bakkenivå bestemte den seg for at jeg var verdens sentrum og at dens ekstistens kun var for å være rundt meg (les gnikke seg opp etter bena mine, kose og være generelt sjarmerende pusekatt) og det var mye kjærleik å finne. Den la seg faktsik oppå føttene mine i ren ekstase.
Etterhvert følte den derimot at den kanskje hadde vært litt egoistisk med kjærleiken og delte litt med stigen og benken (de hadde jo tross alt vært med på redningsaksjonen de også!:P)!
Bilen fikk litt også (dvs kjærleik) men det fikk jeg ikke tatt bilde av (jeg er på ferie og det betyr visst at jeg har med kameraet over alt og dermed kan ta bilde av nesten alt også).Katten fortsatte å beskytte meg mens jeg ryddet opp etter redningsaksjonen selv om jeg mest ville at den skulle gå hjem til eierne sine sånn at jeg ikke skulle få dårlig samvittighet når jeg gikk inni huset og ikke kunne ta den med meg (jeg hadde veeeldig, veldig lyst, da!). Det kunne den selvfølgelig ikke.
Sist jeg så den lå den under bilen, der har den vært i 30min nå. Jeg håper den snart tar til fornuften og går hjem, sånn at jeg slipper å bekymre meg. Men uansett har jeg utført dagens gode gjerning OG fått levd ut en filmklisjé!
Bare synd at det ikke var et stk hett manfolk som eide katten og måtte si takk med middag og litt klinings, men nå er jo ikke livet som på film!:P
Hihi, heltinna!! :-)
ReplyDelete