Sladder

Jeg er en sladrekjærring, det inrømmer jeg gjerne.

Sladder er noe av det beste jeg vet og et av de billigste tidsfordrivene som eksisterer. Flaks for meg så jobber jeg på Kvarteret hvor folk drikker seg fulle hele tiden OG jeg har venner som er like glad i sladder som meg. Vi kan holde på i timesvis og som regel gjør vi akkurat det.

Å ha en skikkelig saftig bit med sladder som venter på å deles er en ganske unik følelse. Man føler seg litt priviligert, litt mektig, litt snill (som skal dele den med andre) og litt som en fjorten år gammel jente. Som regel føler jeg meg aldri slem, for jeg snakker ikke om ting som ikke er sant (som jeg vet om, vel å merke), jeg er ikke spesielt slem når jeg sladrer og hemmeligheter er trygge uansett hvor saftige de måtte være (det er jo en æressak).

Sladderfrekvensen har den siste tiden fått en bratt stigende kurve, det kan vi takke Villan for. Vi som har opplevd gamle Kvarteret har savnet denne delen av tilværelsen. Den delen som besto av masse fulle undommer inne på et rom med masse øl lett tilgjengelig. Folk gjør festlige ting under disse omstendighetene og savnet etter nye gøye ting folk har gjort har vært stort. Endelig begynner det behovet å fylles igjen.

Jeg er en lykkelig kvinne!