Meg etter en hver form for skrekkfilm/thriller/grøsser..

Til og med Død snø..

Siesta, Fiesta.. Ferie iallefall!

Herliga London, så utrolig digg det er med ferie!

I dag er første dagen siden jeg kom (på søndag) som jeg har vært utenfor tomtegrensen. Det var fordi det var dårlig vær og jeg skulle se på sofaer med mor og far. Som vanlig sjekker jeg yr.no manisk og enhver tendens til skyer gjør meg emo, men siden jeg klarte å bli i overkant solbrent første dagen var det greit med en pause i dag. Da er ingenting bedre enn å se på andre bruke penger og så få gratis is.

Huset bærer forsatt preg av å være litt byggeplass. Stuen er tom (med unntak av en plante, et teppe og to taklamper) og badebassenget får jeg nok ikke dyppet meg i før neste sommer.

Frem til nå har jeg gjort meg fortjent til oppholdet ved å banke helvetesteppet fritt (i alle fall friere) for støv og grus. Helvetesteppet er et teppe morfar lagde for hånd når han gikk av med pensjon, eller kjedet seg eller noe i den duren. Han brukte sånn 3 år på det (fra 1989-1992) og det er veldig fint og fluffy, men skikkelig stygt i en lite fresh beigefarge. Vi vet alle hvor mye jeg hater beige. Om ikke det var nok at det var beige, så har han stygge grønne firkanter på det i tillegg. Det teppet fikk mye kjeft mens jeg sto der.

Jeg avsluttet dagen med gangsperr i armene og tendenser til vannblemmer i hendene. Hver gang jeg skulle løfte opp noe tungt fikk jeg vondt i hånden. Heldigvis våknet jeg dagen etter uten varige mén siden jeg var flink til å ta pauser underveis (da mest for å drikke vann, høre på radio og ta teppebankerselfies).

Noen ting har heldigvis ikke forandret seg. Alkoholen sitter løst, sengetøyet er det samme og naboene er fortsatt verdige litt sladring. Det er godt å være tilbake! :)

Drastiske endringer i hverdagen!

Jeg trodde lenge jeg skulle unngå noen større trettiårskrise, men den gang ei. Jeg har nemlig gjennomgått den største forandringen siden jeg sluttet med festrøyking da jeg var 20. Jeg har klippet pannelugg!

Ok, for å være helt ærlig på det så kan det kanskje ha noe med at Kristine klippet pannelugg for en stund siden og etter det har jeg gang på gang blitt minnet på hvor utrolig fresh hun ser ut med det. Til slutt måtte jeg bare prøve selv.

De som kjenner meg vet hvor utrolig anal jeg er på hårklippingen. Frisøren min føler seg dristig når hun foreslår at jeg skal klippe håret i en lang bob i stedet for sånn som jeg pleier (som tydeligvis er det motsatte av en bob). Frisørvenninnen min måtte en gang i starten av 2000-tallet manipulere meg til å gå med sideskill ved å farge håret mitt sånn at jeg var pent nødt til det, hvis ikke ville jeg se tilbakestående ut. Dette fordi jeg var livredd for å se ut som Mette-Marit. Da hadde jeg hatt langt hår med midtskill siden barneskolen en gang.

Langt hår med midtskill var sikkert en mot reaksjon på den 2cm lange, linjalrette panneluggen min kjære mor prakket på meg da jeg var barn, sånn som alle barn hadde på 80-tallet (se verdens minste bilde). Selvfølgelig er det sånn jeg innbiller meg at jeg ville sett ut med pannelugg som voksen, bare en litt mer voksen versjon.

Heldigvis er ikke det tilfelle. Men for en som er vant med å bruke ca 3min på å sette håret i en dott midt på hodet hver morgen, er pannelugg en stor utfordring, jeg aner jo ikke hva jeg driver med. Det har vært mye rufsing, kamming, tørrsjampepåføring og manisk stirring på meg selv i alle blanke overflater jeg går forbi

Sånn ser jeg ut når jeg har pyntet meg (har tilogmed på meg sminke). Og kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg til å ha det sånn til jeg blir 40, bare fordi jeg har blitt vant til det og ikke vil forandre på det.

Godt nyttår!

Hurra, det er 2014! Det nye året ble for en gang skyld IKKE feiret på jobb, men med meg dritings i en villa på Kalfaret. Kjører stil som vanlig!

Julaften derimot ble feiret på jobb, noe som gjorde meg ganske emo. Hadde skikkelig pre-christmas blues lørdag før julaften, men det gikk heldigvis over etter litt sosialt samkvem med bra folk. Det hjelper alltid, det og å få klemme på en baby. Kjapp endorfinfix!

Jeg vet at jeg på denne tiden alltid blogger noe om nyttårsforsett (eller ofte for min del, mangelen på nyttårsforsett), men jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det ennå så det må jeg faktisk ta senere. Men det jeg kan fortelle dere er at jeg seriøst har hatt storrengjøring i leiligheten min. Jeg har vasket nesten alt! Det eneste som mangler er frontene på kjøkkenskapene og ventilene i taket. Jeg er DER liksom. Og så har jeg seff det uendelige prosjektet "hvordan å best organisere garderoben min". Det er tydeligvis ganske vanskelig, siden jeg nå skal gjøre om på det for andre gang. Hurra.

Jeg har et lass med "Karin prøver ting hun ikke kler" bilder jeg skulle vise dere men ikke har fått gjort siden jeg er ganske dårlig på hele bloggtingen for tiden, men jeg skal se om jeg kan få laget "Karin prøver klær hun ikke kler" bildeserie for dere, bare fordi jeg er så utrolig grei! ;) Mens dere venter i spenning på akkurat det kan dere kose dere med dette lekre bildet jeg tok på fredag!

Jeg mener, se på den storblomstermønstrede (i grønt og rosa), ikke v-halsende kjolen i favorittstoffet mitt; nervøs fløyel! Much hotness (nei!).

Hei..

Og velkommen tilbake til livet mitt!

Jeg innså plutselig at jeg ikke hadde underholdt dere med spennende skildringer fra hverdagslivet mitt på skikkelig lenge. Jeg tror det betyr at jeg har hatt vansker med å formulere spennende skildringer eller at livet mitt har vært så kjedelig at jeg ikke har funnet noe å skrive om.

Uten at jeg vil tenke for mye over årsaken til denne noe lange bloggpausen (les; nekter å gå med på at livet  mitt er kjedelig!:P) skal jeg heller prøve å bli flinkere til å blogge igjen. Det kan umulig bli verre tenker jeg.

Anyway.. I natt drømte jeg at jeg var gravid. Ikke nok med at jeg var gravid, jeg var GLAD for å være gravid. Singel og gravid! For det var aldri snakk om noen far i løpet av denne drømmen. Rart hvordan man i drømme skal ta hensyn til DEN delen av virkeligheten, men la kiden være et resultat av immaculate conception. For DET er logisk, særlig siden jeg er så religiøs av meg og tanken på å være alenemamma skremmer vettet av meg.

Jeg tror jeg kjenner for mange som skal ha/har fått barn. 2013 har vært det store babyboom året i omgangskretsen min og jeg mistenker at underbevisstheten min blir hijacked av alle babyendorfinene (endorfiner man får av å kose med babyer. Faller under samme kategori som hunde- og kattendorfiner. Sånne man får når man koser med valper eller kattunger. Gir deg en varm og fluffy følelse på innsiden).

Kan også hende det er aldersangsten, jeg har tross alt blitt 30. Alderen merkes nå på den ene eller andre måten, da jeg nylig glemte at jeg hadde hatt bursdag (benektelse?). Jeg har uansett måttet lage en egen Googlekalender for å greie å ha oversikten over folks barn, hva de heter og når de ble født. Dette etter en litt pinlig episode i sommer da jeg ikke bare glemte hvor gammel en baby var, men også hva den het og om det var gutt eller jente.

Til mitt forsvar kan det være vanskelig å se forskjell innimellom.

It`s written in the stars!

Eller ikke..

I dag koste jeg meg med å lese en "artikkel" som forklarte meg sammenhengen mellom stjernetegnet mitt og min personlige stil.

Mitt tegn er jo jomfru og er i følge Internett kjent for å være jordnær, ydmyk, tålmodig, kresen, detaljorientert, beskjeden og praktisk.

Med utgangspunkt i dette har noen funnet ut hva jeg liker å ha på meg.

"Artikkelen" lirket av seg gode beskrivelser som:
Virgo likes to wear jeans (Bukser er visst favorittplagget mitt)

Women may want to put on a simple flower or brown dress. (Brunt er favorittfargen min)

Women typically like to wear simple pearl or silver earrings. (Enkle, klassiske øredobber er skikkelig min greie)

Virgo isn’t a fan of a big party. (Fest er æsj)

They are never too flashy or revealing, and would never wear anything too tight. The least amount of attention a Virgo can draw to themselves the better and more confident they feel. (Jeg liker å kle meg diskret)

They are not one to want to visit the hippest new dance club, or even dance for that matter. (Dansing er kjedelig)

Følte dette beskrev meg så bra at jeg nå skal spørre Internett hva jeg bør gjøre med økonomien, karrièren og kjærligheten, da selvfølgelig også basert på stjernetegnet mitt. Planetene kan få noe å si hvis de føler for det.

Her om dagen..

Så drømte jeg at Alex Rosèn (iført sort fjuskepels) prøvde å sjekke meg opp mens jeg sto i kø ved ferskvaredisken.

Men så sammenlignet jeg testiklene hans med små, blå glassperler og så ble han fornærmet..

Det var en ganske rar drøm.