Idag har jeg vært turist i min egen by. I diggs it.
Med tanke på at jeg har bodd i Bergen i nå 7 år, har jeg gjort veldig lite av de typiske turist-tingene man burde gjøre som bergensboer. Jeg har ikke vært på Akvariet. Jeg har ikke tatt Beffen. Jeg har ikke vært på Brannkamp (og får jeg velge kommer det aldri til å skje) og frem til idag hadde jeg aldri vært på Ulriken.
Dette er en synd og skam pga mange ting.
1. Anki jobber der, god grunn i seg selv til å dra på besøk.
2. Det er sånn ca rett ved siden av jobben min, så det er ikke akkurat som om jeg ikke er i nærheten.
3. Jeg gikk forbi banen flere ganger i uken når jeg gikk på skolen, og aldri klarte jeg å komme meg opp på det fjellet.
Shame on me!
MEN! Nå jeg først gjør noe, så gjør jeg det ordentlig, så idag har jeg vært turist i Bergen sammen med Anki og Cecilie.
Først så hooket Cecilie og jeg opp etter jobb, før vi stablet oss opp trappene til Banen, hvor Perle (eller Bruse) ventet på oss!:D (takk db.no for bilde!:P)
Vel på toppen ble det drukket mengder kaffe og slarvet masse frem til Anki var ferdig på jobb, sånn at vi kollektivt kunne nyte en bedre middag
(Jeg spiste kylling! Den var veeeldig god!). Men det var ikke værre enn at vi lot oss overtale til å spise litt sjokolademousse til dessert (man kan jo aldri få for mye sjokolademousse!!!)
Etter vi var ferdige med å spise bar turen ut, sånn at vi fikk tatt bilder av utsikten (du vet, sånn som turister gjør!:P)
Og så til slutt, tok vi dobbeldekkerbussen, hvor vi satt helt foran og tok bilder av alt! Inkludert oss selv og syklisten som insisterte på å sykle midt i veien over hele Kalfaret!
I bunn og grunn kan jeg nå med god samvittighet anbfale folk å dra på Ulriken, spise på skyskraperen med panoramautsikt over hele Ulriksfjellet. Jeg har jo gjort det selv og det var ganske kos!:D
Monday, August 30, 2010
Friday, August 27, 2010
Spadag, anyone?
Serr, jeg trenger så jævlig en spadag..
Hvertfall etter idag. I min iver over min "Turn over a new leaf v. 12.0"-kampanje bestemte jeg meg for å gå på spinning OG pilates rett etter hverandre.. Det var kjeeempelurt.
Nå har jeg bare litt vondt i hele kroppen. Nei, det var løgn. Jeg har dødsvondt i rompa og er mægastiv i armene/skuldrene. Er mye armbevegelse i pilates og flaks for meg så er jo jeg en racer på power-armer.. Kunne nesten blitt proff.
Heldigvis så sa pilatesdama at man brukte muskler man ikke var vant til, så jeg ser for meg at det blir hundre ganger værre når jeg våkner imorgen.
Hvis det er det, går jeg rett på nett og finner ut hvor mye det koster for en spadag. Helt siden jeg fikk mongoskulder (som heldigvis er helt bra igjen) har jeg mast om spadag. Maste gjennom hele åpningsuka også! Så må snart gjøre alvor av planene mine.
Jeg vurderer å gjøre en jentegreie ut av det, men da må jeg organisere. Akkurat nå sier kroppen min at den hater meg, så jeg har ikke helt orket tanken på å organisere. Jeg har uansett vært for opptatt med å synes synd på megselv fordi kroppen min er like veltrent som en punktert ballong.
Lyst til å bli med på spadag?
Hvertfall etter idag. I min iver over min "Turn over a new leaf v. 12.0"-kampanje bestemte jeg meg for å gå på spinning OG pilates rett etter hverandre.. Det var kjeeempelurt.
Nå har jeg bare litt vondt i hele kroppen. Nei, det var løgn. Jeg har dødsvondt i rompa og er mægastiv i armene/skuldrene. Er mye armbevegelse i pilates og flaks for meg så er jo jeg en racer på power-armer.. Kunne nesten blitt proff.
Heldigvis så sa pilatesdama at man brukte muskler man ikke var vant til, så jeg ser for meg at det blir hundre ganger værre når jeg våkner imorgen.
Hvis det er det, går jeg rett på nett og finner ut hvor mye det koster for en spadag. Helt siden jeg fikk mongoskulder (som heldigvis er helt bra igjen) har jeg mast om spadag. Maste gjennom hele åpningsuka også! Så må snart gjøre alvor av planene mine.
Jeg vurderer å gjøre en jentegreie ut av det, men da må jeg organisere. Akkurat nå sier kroppen min at den hater meg, så jeg har ikke helt orket tanken på å organisere. Jeg har uansett vært for opptatt med å synes synd på megselv fordi kroppen min er like veltrent som en punktert ballong.
Lyst til å bli med på spadag?
Thursday, August 26, 2010
There will be bordeom..
Da var vi her igjen..
En av disse sjeldne, men dog etterlengtede rolige nattvaktene. Og jeg kjeder meg..
Problemstillingen er den samme.. Jeg har lest alle nettavisene, oppdatert meg på tegneseriene mine, bloggene mine (altså, de jeg leser, ikke de jeg skriver. Det holder med en, lxm) og artige nettsider (iom at jeg har fått nett hjemme tar det ikke så lang tid).
Men, sånn for underholdningens skyld (og for at dere skal få et inntrykk av natten min) skal jeg gjengi den samtalen jeg har hatt flest ganger i natt.
Jeg har hatt denne samtalen med den samme pasienten, men vedkommende husker ikke så godt (dette er egentlig en veldig typisk samtale for pasienter med dårlig husk; les demens, alzheimers o.l).
Pasient: Du, unge dame, du må hjelpe meg på toalettet.
Jeg: Selvfølgelig skal jeg det. (Tar ned sengehest, henter rullator og tar vekk dynen). Sånn, nå kan du reise deg opp så skal jeg følge deg ut på toalettet.
Pasient: Men jeg har så vondt, jeg tror ikke jeg greier å reise meg.
Jeg: Joda, dette greier du. Jeg så at du reiste deg selv tidligere idag så dette ordner seg.
Pasient: Duuu.. Er du sint på meg?
Jeg: Neida, det er jeg ikke. Men nå kan du reise deg så skal jeg følge deg ut.
Pasient: Men jeg er så redd for å falle.
Jeg: Det behøver du ikke være, jeg støtter deg hvis du trenger det. Bare sett bena dine på gulvet så går dette fint.
Pasient. Men jeg verker sånn, jeg tror du må hjelpe meg..
Jeg: Neida.. Dette går helt fint, du greide det nå uten hjelp isted.
Pasient: Duuu.. er du sint på meg?
Jeg: Neida, det er jeg ikke, men nå må du reise deg så går vi ut.
(Etter mye om, men og masse moralsk støtte reiser pasienten og beveger seg mot toalettet)
Pasient: Du.. Hvor er toalettet.
Jeg: Det er rett utenfor her.
Pasient: Takk og lov. Du er nå en sånn søt jente, dere er så flinke her.
Jag: Takk, vi prøver så godt vi kan vettu.
Pasienten: Hvor skal jeg nå?
Jeg: Inn denne døren. (åpner døren)
Pasienten: Nei, dette greier jeg ikke, det er en sånn kant her (dvs en liten helning på ca 5 cm).
Jeg: Joda, du greide det isted, dette går fint.
Pasient: Nå må du ikke være så simpel. Jeg klarer ikke det her. Jeg verker sånn. Gi meg en potte.
Jeg: Neida, nå er du nesten fremme.
Pasient: Men jeg er så redd for å falle.
Jeg: Men jeg støtter deg hvis du trenger det, så dette går bra. Det gikk jo fint isted.
Pasienten: Duuu.. er du sint på meg.
Jeg: Neida, det er jeg ikke. Men nå går vi inn her, vettu.
(Gir pasienten det minste puffet i verden og magisk så kom vi over den enorme kanten. Pasienten går på do, jeg går for å hente noe.)
Pasienten: Unge dame, nå må du ikke gå fra meg.
Jeg: Men jeg skal bare hente noe, så er jeg tilbake. Det tar bare 1 min.
Pasienten: Men jeg trenger hjelp, du kan ikke gå fra meg.
Jeg: Men jeg er straks tilbake.
Pasienten: Duuu.. er du sint på meg.
Jeg: Neida, det er jeg ikke, jeg skal bare hente noe, så er jeg tilbake.
Pasient: Takk og lov. Jeg er så redd for å falle, skjønner du.. Du er nå en sånn søt jente, takk og lov for at dere er så flinke her.
Jeg: Takk skal du ha. Nå kan du reise deg så skal jeg følge deg inn igjen på rommet, så kan du få legge deg
Pasienten: Men jeg verker sånn, jeg tror ikke jeg klarer det..
Jeg: Joda, dette går fint, du greide det isted.
Pasienten: Duuu.. Er du sint på meg?
Tar du tegninga?
En av disse sjeldne, men dog etterlengtede rolige nattvaktene. Og jeg kjeder meg..
Problemstillingen er den samme.. Jeg har lest alle nettavisene, oppdatert meg på tegneseriene mine, bloggene mine (altså, de jeg leser, ikke de jeg skriver. Det holder med en, lxm) og artige nettsider (iom at jeg har fått nett hjemme tar det ikke så lang tid).
Men, sånn for underholdningens skyld (og for at dere skal få et inntrykk av natten min) skal jeg gjengi den samtalen jeg har hatt flest ganger i natt.
Jeg har hatt denne samtalen med den samme pasienten, men vedkommende husker ikke så godt (dette er egentlig en veldig typisk samtale for pasienter med dårlig husk; les demens, alzheimers o.l).
Pasient: Du, unge dame, du må hjelpe meg på toalettet.
Jeg: Selvfølgelig skal jeg det. (Tar ned sengehest, henter rullator og tar vekk dynen). Sånn, nå kan du reise deg opp så skal jeg følge deg ut på toalettet.
Pasient: Men jeg har så vondt, jeg tror ikke jeg greier å reise meg.
Jeg: Joda, dette greier du. Jeg så at du reiste deg selv tidligere idag så dette ordner seg.
Pasient: Duuu.. Er du sint på meg?
Jeg: Neida, det er jeg ikke. Men nå kan du reise deg så skal jeg følge deg ut.
Pasient: Men jeg er så redd for å falle.
Jeg: Det behøver du ikke være, jeg støtter deg hvis du trenger det. Bare sett bena dine på gulvet så går dette fint.
Pasient. Men jeg verker sånn, jeg tror du må hjelpe meg..
Jeg: Neida.. Dette går helt fint, du greide det nå uten hjelp isted.
Pasient: Duuu.. er du sint på meg?
Jeg: Neida, det er jeg ikke, men nå må du reise deg så går vi ut.
(Etter mye om, men og masse moralsk støtte reiser pasienten og beveger seg mot toalettet)
Pasient: Du.. Hvor er toalettet.
Jeg: Det er rett utenfor her.
Pasient: Takk og lov. Du er nå en sånn søt jente, dere er så flinke her.
Jag: Takk, vi prøver så godt vi kan vettu.
Pasienten: Hvor skal jeg nå?
Jeg: Inn denne døren. (åpner døren)
Pasienten: Nei, dette greier jeg ikke, det er en sånn kant her (dvs en liten helning på ca 5 cm).
Jeg: Joda, du greide det isted, dette går fint.
Pasient: Nå må du ikke være så simpel. Jeg klarer ikke det her. Jeg verker sånn. Gi meg en potte.
Jeg: Neida, nå er du nesten fremme.
Pasient: Men jeg er så redd for å falle.
Jeg: Men jeg støtter deg hvis du trenger det, så dette går bra. Det gikk jo fint isted.
Pasienten: Duuu.. er du sint på meg.
Jeg: Neida, det er jeg ikke. Men nå går vi inn her, vettu.
(Gir pasienten det minste puffet i verden og magisk så kom vi over den enorme kanten. Pasienten går på do, jeg går for å hente noe.)
Pasienten: Unge dame, nå må du ikke gå fra meg.
Jeg: Men jeg skal bare hente noe, så er jeg tilbake. Det tar bare 1 min.
Pasienten: Men jeg trenger hjelp, du kan ikke gå fra meg.
Jeg: Men jeg er straks tilbake.
Pasienten: Duuu.. er du sint på meg.
Jeg: Neida, det er jeg ikke, jeg skal bare hente noe, så er jeg tilbake.
Pasient: Takk og lov. Jeg er så redd for å falle, skjønner du.. Du er nå en sånn søt jente, takk og lov for at dere er så flinke her.
Jeg: Takk skal du ha. Nå kan du reise deg så skal jeg følge deg inn igjen på rommet, så kan du få legge deg
Pasienten: Men jeg verker sånn, jeg tror ikke jeg klarer det..
Jeg: Joda, dette går fint, du greide det isted.
Pasienten: Duuu.. Er du sint på meg?
Tar du tegninga?
Wednesday, August 25, 2010
Den som venter på noe godt etc etc..
Som dere kanskje har fått med dere så gikk sengen min i stykker for en tid tilbake siden.
Da jeg ble lei av å ligge i nedoverbakke dro jeg på IKEA og kjøpte meg ny seng.
Den var fabelaktig (hvertfall den jeg prøvde på IKEA). Uheldigvis for meg så skulle dette utløse en mengde problemer, for de bena jeg hadde på den gamle sengen kunne ikke brukes på den nye sengen (hvertfall ikke uten skruer og selv da var det ikke sikkert) så jeg måtte egentlig kjøpe nye bein og bla bla bla. Mye styr..
Gladnyhet: Sengen er endelig på plass OG jeg kan sove i den når jeg kommer hjem fra jobb i dag.
I denne anledning vil jeg gjerne takke noen mennesker som har gjort dette mulig.
Aller først vil jeg takke Anki, som var med på å ødlegge den knirkende og vaklende jævelskapen (etter å ha inspisert fjærene/festene under har jeg forstått at sengen var en tapt sak).
Så vil jeg gjerne takke Mona, som hjalp meg med å bære ned jævelskapen (med bein, fordi skiftenøkkelen jeg lånte på Kvarteret var aaalt for stor) og siden holdt meg med selskap da jeg skulle finne ny.
Jeg vil takke Lise, fordi hun også hjalp meg finne ny seng (hun har samme, så ikke bare er hun snill, hun har god smak også!:P) og fordi hun etter en lang og dyp samtale om senger og bein stakk innom Clahs Olsson og kjøpte skruer til meg (som jeg aldri fikk brukt, men jeg syns det var veldig snilt likevel).
Jeg vil takke Kristine som hang i leiligheten min og tok imot sengen da bæremenneskene leverte den og jeg var opptatt på jobb.
Jeg vil takke Siv, som med sin fantastiske røde Toyota og sitt sjarmerende selskap gjorde sånn at jeg fikk kommet meg på vareutleveringen og hentet de jævla sengebena.
Og til slutt vil jeg takke mor og far, som skal hjelpe meg med å kaste knirkejævelen når de kommer på besøk en gang i oktober og dermed lukker sirkelen, siden det var de som gav den til meg i utgangspunktet.
God innsats alle sammen!:D
Da jeg ble lei av å ligge i nedoverbakke dro jeg på IKEA og kjøpte meg ny seng.
Den var fabelaktig (hvertfall den jeg prøvde på IKEA). Uheldigvis for meg så skulle dette utløse en mengde problemer, for de bena jeg hadde på den gamle sengen kunne ikke brukes på den nye sengen (hvertfall ikke uten skruer og selv da var det ikke sikkert) så jeg måtte egentlig kjøpe nye bein og bla bla bla. Mye styr..
Gladnyhet: Sengen er endelig på plass OG jeg kan sove i den når jeg kommer hjem fra jobb i dag.
I denne anledning vil jeg gjerne takke noen mennesker som har gjort dette mulig.
Aller først vil jeg takke Anki, som var med på å ødlegge den knirkende og vaklende jævelskapen (etter å ha inspisert fjærene/festene under har jeg forstått at sengen var en tapt sak).
Så vil jeg gjerne takke Mona, som hjalp meg med å bære ned jævelskapen (med bein, fordi skiftenøkkelen jeg lånte på Kvarteret var aaalt for stor) og siden holdt meg med selskap da jeg skulle finne ny.
Jeg vil takke Lise, fordi hun også hjalp meg finne ny seng (hun har samme, så ikke bare er hun snill, hun har god smak også!:P) og fordi hun etter en lang og dyp samtale om senger og bein stakk innom Clahs Olsson og kjøpte skruer til meg (som jeg aldri fikk brukt, men jeg syns det var veldig snilt likevel).
Jeg vil takke Kristine som hang i leiligheten min og tok imot sengen da bæremenneskene leverte den og jeg var opptatt på jobb.
Jeg vil takke Siv, som med sin fantastiske røde Toyota og sitt sjarmerende selskap gjorde sånn at jeg fikk kommet meg på vareutleveringen og hentet de jævla sengebena.
Og til slutt vil jeg takke mor og far, som skal hjelpe meg med å kaste knirkejævelen når de kommer på besøk en gang i oktober og dermed lukker sirkelen, siden det var de som gav den til meg i utgangspunktet.
God innsats alle sammen!:D
Tuesday, August 17, 2010
Mmmm.. Sulten..
Har du hørt om "Church of the Flying Spaghetti Monster" før (Wikipediainfo her)?
Hvis ikke, burde du det! Det er skikkelig LOL..
Hvis ikke, burde du det! Det er skikkelig LOL..
Friday, August 13, 2010
There is boredom..
Ok.. Jeg kjeder meg.. Skikkelig.
Ikke at jeg skal klage, for gudene( les, vær, snop og kaffegudene) vet at nattvakt kan være überstress. Men det er ikke tilfelle idag..
Men som vanlig når jeg kjeder meg, så begyner jeg å bli tom for nettsider å surfe på.
Jeg har nå surfet nettet og sett på tatttiser. Og om du lurer på om det finns noen kule tattiser med pingviner på, så gjør det ikke det. Det er derimot foruroligende mange som har tatovert Hello Kitty på seg!
Jeg har også hjulpet Idun med å tegne en fugl til "liten fugl og fuglebur" tattisen hun har lyst på. den ble faktisk pen, noe som er overraskende, fordi jeg tegner like fint som en tilbakestående 3åring.
Den ser litt ut som fuglen på bildet, men litt enklere.. Det er forresten noe sånt Idun vil ha. Det eller en sykkel..
Jeg vurderer å skaffe meg en sånn dinosaur tattis, men har ikke helt bestemt meg ennå...
Wednesday, August 11, 2010
Hmm..
Er det normalt å ha dilla på en Eminem sang, men bare den delen han ikke bidrar på (dvs de føste 25 sek)?
(U knows I hates Eminem!)
Jeg skylder på at det er Rihanna! Meh..
(U knows I hates Eminem!)
Jeg skylder på at det er Rihanna! Meh..
Monday, August 09, 2010
Fine dagen
Idag kom Ida på besøk.. Det var kos!
Og fordi Ida var på besøk fikk jeg gjort mange av de tingene jeg liker aller best (som blir enda bedre, fordi Ida var på besøk!:P).
Jeg fikk drukket kvalitetskaffe på Det Lille Kaffekompaniet!:D
Jeg fikk anti-vindusshoppet. Dette er noe alle jenter gjør, hvertfall alle jeg kjenner (selv om noen er flinkere til det enn andre). Nemlig istedet for å lete etter klær du faktisk liker og har lyst på, så går det sport i å finne de styggeste, hæsligste klærne. Helst skal man prøve klærne og så le høyt av dem.. (dette betyr selvfølgelig at jeg endelig har et nytt innslag i "Karin prøver ting hun ikke kler"-serien min. Jeg slapp nemlig å se på ordentlige klær fordi Mona og jeg hentet H&M pakken vår på posten idag og jeg nå har 2 nye skjørt!:D)
Først brukte vi laaaang tid inne på undertøysavdelingen til Lindex og lo av alt det stygge undertøyet de hadde på salg (som i tilegg var laget til folk som ikke har pupper, noe som er rart, for hvorfor skulle man ellers trenge BH?:P) før vi beveget oss over til H&M.
HM er som kjent mekka for shopping, men idag var det mekka for stygge klær. Det første jeg så var en brun/beige kjole i skinn! Som var firkantet. Hadde de hatt den i min størrelse (eller noe jeg kunne skvist meg inn i) hadde jeg tatt bilde av det for dere, men så flaks hadde jeg desverre ikke. I tillegg til å være skikkelig stygg kostet den 1000kr. Vi lo..
Vel inne i butikken fant jeg først en skikkelig lekker sebramønstret paljettvest..
Denne var i "Fashion against AIDS"-kampanjen. Vi tenkte at hvis de ville tjene penger til å forske på AIDS kunne de hvertfall lage noen klær som var pene.
Sebra-paljett vesten ble likevel kjapt trumfet av en skikkelig heit, magekort jakke i semsket skinn. Med rysjer!!!
Hvis man legger godviljen til ville jeg si at den nesten fikk meg til å se ut som en ørn (beklager de noe uklare bildene, men hallo.. mobilkamera is not da shit).
Det var rundt dette tidspunktet jeg ødela en muskel i ryggen min og det ble vanskelig å puste inn ordentlig, samt å ha armene på baksiden av ryggen (ikke at det hindret meg i å puste, le eller ha armene på baksiden av ryggen, jeg bare sutret masse om at det gjordet vondt). Det var sikkert den vigorøse prøvingen av klær som gjorde det!!
Etter vi var ferdige på Hennes gikk vi på Kvarteret, drakk svart kaffe og sladret uhemmet i mange timer!! Vi fikk tilogmed seksuelt trakassert Evensen litt sånn at han rødmet hele veien fra halsen og opp. Thomas prøve å innbille oss at han var solbrent, men vi vet bedre.
Etter å ha jaget vekk alle gjestene i Stjernesalen med den sjarmerende latteren vår stakk vi på Zupperia og spiste mat. Kyllingspyd. NAM!!
Til slutt døde Ida litt på seg fordi hun hadde stått opp 04.45 idag, så alle gikk hjem og jeg kan fortelle dere om den fantastiske dagen min fordi jeg har fått internett i heimen!
Takk verden, for en fin dag!:D
Wednesday, August 04, 2010
Nostalgiens kraftige klør..
P3 Sommer driver for tiden å går gjennom hvilke fenomen som var typiske for sommerene flere år tilbake i tid (helt til 1993).
Jeg har derfor nå brukt flere minutter på å mimre om Buffalosko, Pogs, Tamagochi, Fuck for Forrest og andre snasne ting. Og alle som kjenner meg vet at jeg elsker nostalgi og å snakke om "De Gode Gamle Dagene"!
En av de tingene jeg fant var et klipp til P3 Morgens sketsj hvor Martin Schanche figurerer som prest (det var iaf min favoritt, visdomsord som "Hvis du får ballan i klæm i et vaffeljern, så blir dæm varm" kommer derfra, men det finns mange andre sketsjer også). Jeg lærte noe nytt, nemlig at Rallycross-mannen selv satt i studio når den ble laget. Det er visst han som ler i bakgrunnen. Ny respekt til mannen som lagde innslaget.
Jeg har derfor nå brukt flere minutter på å mimre om Buffalosko, Pogs, Tamagochi, Fuck for Forrest og andre snasne ting. Og alle som kjenner meg vet at jeg elsker nostalgi og å snakke om "De Gode Gamle Dagene"!
En av de tingene jeg fant var et klipp til P3 Morgens sketsj hvor Martin Schanche figurerer som prest (det var iaf min favoritt, visdomsord som "Hvis du får ballan i klæm i et vaffeljern, så blir dæm varm" kommer derfra, men det finns mange andre sketsjer også). Jeg lærte noe nytt, nemlig at Rallycross-mannen selv satt i studio når den ble laget. Det er visst han som ler i bakgrunnen. Ny respekt til mannen som lagde innslaget.
Tuesday, August 03, 2010
Subscribe to:
Posts (Atom)