Yrkesskadet

Jeg innså her om dagen at jeg ila mine 3 år som sykepleier har plukket på meg et lite knippe "yrkesskader". Med det mener jeg ting du gjør, bekymrer deg for eller vaner du har fått pga av yrket ditt. Jeg har noe innenfor alle disse kategoriene

Hvis vi ser bort ifra den mest åpenbare, at jeg hisser meg opp/irriterer meg over folk som ikke skjønner seg på jobben min (hva jeg gjør, hva ting betyr, sammenhenger, ord og uttrykk, you name it), så har jeg fler. Grunnen til at vi skal se bort ifra denne er at mesteparten av min omgangskrets faller inn under denne kategorien og jeg strengt talt ikke gjør det veldig ofte. Det er dessuten urimelig å forvente at folk som ikke jobber på sykehus skal vite hva det innebærer, jeg vet jo ikke alltid hva jobben til alle andre innebærer, så vi får leve sammen i lykkelig uvitenhet.

En yrkesskade jeg derimot ikke har klart å kvitte meg med er smitte/sykdomssangsten. Nå har jeg bare blitt smittet med omgangssyken en gang, samtidig som sykepleiere er verdensmestre i å vaske hendene, så smittegreiene er fullstendig irrasjonelt, men like fullt tilstede. Jeg tror ingen har så stålkontroll på blodsukkeret sitt og blodtrykket sitt som sykepleiere. Plutselig på jobb så slår tanken deg; Tenk om jeg har diabetes? Det ville vært krise! Siden man jobber på et sykehus har man utstyr lett tilgjengelig så kan man sjekke dette. Alle gangene jeg har målt blodsukker eller blodtrykk har det vært helt fint. Dvs at jeg er ganske frisk, men gi meg 6mnd så begynner jeg å lure igjen.

Innimellom så innbiller jeg meg også at jeg har feber og er syk (så jeg må gå hjem fra jobb). Det er jeg aldri, jeg er bare trøtt. Hvis jeg tror jeg er syk FØR jeg skal på jobb derimot får jeg kjempeangst, for da må de begynne å få tak i folk, noe som er et helvete, så jeg er aldri syk før jobb, bare på jobb!:P

En annen ting er at man bekymrer seg for alt det skumle som kan feile alle du er glad i. Jeg har angst på vegne av alle de friske familimedlemmene og vennene mine for at det skal skje noe med dem. Det er jo fullstendig bortkastet tid, men like fullt har jeg en mental liste over hva som hvertfall IKKE skjal feile dem og hva som kan gjøres i diverse tilfeller. Mental, overflødig kriseplan?!? Check!

Noe annet jeg har startet med (sånn hvis jeg kjeder meg og er ute blandt folk) er å gi folk som går forbi ymse diagnoser. For eksempel "Hun må ha hjertesvikt og diabetes". Kanskje litt stygt gjort sånn egentlig, men det får hvertfall tiden til å gå.

Håndhygiene er jo et kapillel for seg selv. Folk som ikke vasker hendene sine ordentlig etter toalettbesøk får jeg angst av. Hvis jeg kan unngå å ta direkte på håndtak på toalettene gjør jeg det og. Ikke at jeg noensinne har blitt syk av det før jeg ble sykepleier, men man vet jo aldri! Dessuten er det ekkelt.

Andre ting er at jeg har blitt smått overtroisk, men bare på jobb. Jeg banker i bordet over en lav sko, kan ikke si navn på pasienter høyt (altså, pasienter som er skrevet ut, for da kommer de tilbake) og dødsfall kommer alltid 3 av gangen.

For å ikke glemme at jeg innimellom fungerer som helsesøster/privatsykepleier for de rundt meg. Som regel er det de som oppsøker meg, ikke omvendt, but still. Jeg vurderer å svare alle henvedelser med "Du kommer til å dø", men som regel sier jeg "Snakk med fastlegen" eller "Gå til legevakten". Veldig lite spennende..