Hvorfor har det seg sånn at man alltid vet bedre ETTER man har gjort noe teit? Etterpåklokskap er noe dritt, jeg syns at man alltid burde tenke at det man ikke kunne gjort noe annerledes, slipper man å reflektere over noe. Og man slipper hvertfall reflektere når man går på den samme smellen en gang til. Jeg syns det hadde vært fint, men kanskje litt depimerende hvis det alltid skjer kjipe ting med deg.
Jeg BURDE ha skjønt at jeg kom til å bli mægadrita, iom at jeg inntok min første alkoholenhet klokken 16.15. Merkelig nok slår dette meg dagen etterpå, når jeg våkner og helst vil dø, ikke klokken 01.30 som det burde, for da er jeg mer opptatt av å være gladdrita, strak kurs mot mægadrita.
I etterpåklokskapens navn tenker jeg også at jeg er alt for gammel for dette, men det har jeg også glemt klokken 01.30 om natten.
Jeg har forresten ombestemt meg, jegf vil ikke kalle det etterpåklokskap, jeg velger å kalle meg evig optimist siden jeg alltid tenker: Dette går bra! (det handler jo om hvordan man vinkler det!:P)
Dessuten, kanskje jeg ikke er for gammel, personlig syns jeg egentlig at jeg er passe gammelt til å gjøre akkurat det jeg vil. Inkludert å bli sveiseblind og slitsom på en torsdag.
Unnskyld verden..
PS. Jeg er redd for å sjekke kontoen min, tror kanskje den har betalt dyrere enn jeg har.
Når du får deg bebbis kommer du til å føle deg fyllesjuk hver dag, så kjære; benytt sjansen nå når du kan til å drekka deg til sjuka istedet! Kontoen foretrekker dessuten fyllekuler, heller enn barn. Ser man det, Siv er visst også litt etterpåklok ;-D
ReplyDelete