Jeg har et forslag. Jeg føler det er et bra et. Alle dagbøker burde brennes, kastes eller rives i småbiter (velg den metoden som passer best for deg, så lenge det innebærer at den ikke eksisterer lenger) et år etter at man skrev den!!!
Jeg er hjemme for sesongen. Fine barndomshjemmet. Ved siden av sengen min har jeg alle dagbøker og skoledagbøker siden barneskolen. Selfølgelig, i et kjedelig øyeblikk, kikker jeg litt i disse bøkene. Og jeg tøyser ikke, jeg rødmet når jeg gjorde det! Jeg vet seriøst ikke hvilken alder som var verst! 14-tis tiden eller 16/17års greia.. Enten var man forelsket i tre gutter på 2 uker, eller så hadde man funnet den ene store kjærligheten som du aldri kunne leve uten. Blærgh!! Gud jeg var dum! Jeg skrev ting med Z og X.. FOR ALVOR!! Ærlig talt! Men en ting skal jeg ha.. Jeg visste allerede da at jeg ikke var helt normal. Sitat om gutt "Og han er jo mer unormal enn MEG.. Og ikke på en god måte!" For en innsikt jeg var i besittelse av, altså.. *riste på hodet* Livet på videregående var innholdsrike greier.
Men jeg var en travel dame. Gjengangere i dagbok:
- Idag traff jeg (sett inn navn på utvalgt gutt) og så gjorde vi (sett inn passende aktivitet)
- Han er jo søt, men jeg liker han ikke sånn, lixom..
- Skolen er så jævlig kjedelig
- (Navn på utvalgt gutt), elsker deg! (pyntet med hjerter og stjerner rundt)
- Gutter jeg har sendt meldiger med (jeg var virkelig hard på mobilen)
- Hvor useriøs jeg er hele tiden (på en skala fra en til ti)
- Utvalgt gutt gjør/sier ting jeg ikke skjønner/forhoder meg skeptisk til.
De gode gamle dagene dere!
No comments:
Post a Comment