Dagen idag...

Dagen idag hadde skikkelig dårlig forutsetning for å bli en bra dag! Først så forsov jeg meg til bussen! Da jeg fant ut at forelesningen var obligatorisk OG bare varte i 30min så måtte jeg stresse ræva av meg og ty til uante metoder for å rekke den (var ikke akkurat som jeg kunne skrive meg på etter pausen). men selvfølgelig, da jeg kommer til skolen (bare 5min forsent) ble jeg fortalt at den forelesningen hadde selvfølgelig utgått (den to uker gamle timeplanen var tydeligvis utdatert)! Det hjalp ikke spesielt mye at medelevene mine lo av meg og syns det var festlig at jeg hadde stått opp så tidlig unødvendig! Ikke var kantinen åpen så jeg kunne få kjøpt frokost og den meget etterlengtede kaffekoppen. Skolen min suger.

Heldigvis var foreleseren flink. Tror aldri hygiene har vært så gøy før. Endelig åpnet kantinen og jeg fikk næring og koffein i meg. Jeg printet ut den nye timeplanen og satte meg på en alt for varm buss hjem. Utrolig nok fant jeg ut at jeg skulle pynte meg idag!:D Så spilte jeg PLAYSTATION (Ida blir så oppgitt av playstationspillingen min.. hihi). Så løvet jeg meg bort til fiiine Kvarteret! Nå surfer jeg på fine nettet. Jeg har på meg fine kjolen OG mascara (på en hverdag). Dagen er egentlig blitt fin. Utrolig nok! Etterpå skal jeg drikke øl! JIPPI!

This is good shit!

Avskjed og andre kjipe ting.. type forandring!

Nå skal jeg sutre om en de tingene som ikke er gøy med studentlivet!!! At folk drar fra deg. Som regel er studentlivet bare fryd og gammen, hvis du ser bort ifra eksamensangst og lånekassefrykt. Du har masse frihet. Du kan gjøre hva du vil. Alle vennene dine er i akkurat samme situasjon som deg og kan lørve seg med deg til nesten enhver tid. Så kommer vi til den kjipe delen. Starten på et nytt høstsemester.

Høst semestre betyr nye mennesker, nye mennesker med potensiale til å bli nye venner. Og det er da fint og greit.. Men starten på et høstsemster betyr også at mange av de menneskene du ble kjent med og ble glad i de forrige semestrene bestemmer seg for (av en eller annen merkelig grunn) at de vil reise vekk. Noen blir bare borte litt, noen blir borte lenge, noen for alltid. Spiller ingen rolle, det suger ræv uansett! Dette semsteret er det eksta mange som har forlatt fine byen. Kanskje fordi at etter jeg begynte å jobbe på Kvarteret så har jeg blitt kjent med veldig mange fantastiske mennesker, og når man kjenner fler så selvfølgelig blir det flere som drar. Men uansett.. Jeg liker det dårlig.. Jeg blir trist når folk drar.. Når jeg blir trist så gråter jeg.. Jeg liker ikke å gråte. Jeg syns det er en relativt ukul aktivitet.

Det er greit at mange av menneskene som drar egentlig ikke har lyst, men de må og gleder seg villt og hemningsløst til å komme tilbake (noe alle andre gjør også), men det er mye lettere å være den som reiser vekk og får være med på nye ting, enn å være den som sitter igjen med tomrommet etter de som dro.

Vi gleder oss til besøkene og hjemkomstene.

Tradisjoner!

Noen ting er sånn man må alltid gjøre de, uansett tilstand. Hvis man ikke får gjort det, så blir man helt gaaal.. eventuelt litt trist. Noen ting må bare gjennomføres. Hvis man ikke kan kalle det en tradisjon så kan man kalle det en tvangstanke! Jeg har nå laget min egen tradisjon (eller skaffet meg en tvangstanke, velg det som passer best) Den involverer et av favoritt stedene mine. Jeg snakker selvfølgelig om villa`n.

Noen ting gjør man alltid på villaen. Man drikker seg som regel drita beyond imagination. Som regel bruker man alt for masse penger på øl og på fyllemat. Relativt ofte observerer man folk som tafser på hverandre i en sofa eller på et dansegulv (noen er da mer pr-kåte enn andre!:P) Det med nesten hundre prosent sikkert at minst en er så cannacas at de gjør noe man anger på, eventuelt slokner på toalettet og må vekkes ved hjelp av skriking og oppringninger til mobilen (rart at man kan være så borte som overhodet mulig, men telefonen kan man ta. Hvis man ikke har mistet den).

En ting alle andre og kan regne med, det er at når jeg er der, edru (det har skjedd) eller på diverse nivåer av alkoholpåvirkning, uansett om brønnen ligger øde og opplyst eller det er så fullt og mørkt at man må slåss for å komme seg forbi de tafsegale menneskene (les Mister Olav, oh yeah.. he`s back). Den ene tingen man kan sette sikre penger på det er at uansett hvordan den fine brønnen vår ser ut er at når den magiske sangen blir spilt kan man bare glemme hindre meg fra komme meg på et bord, eventuelt gi opp et bord. Tykt eller tynt befolket, dårlig eller godt belyst, edru eller så drita at jeg sover i en sofa denne sangen skal danses til. Jeg snakker selvfølgelig om brønnsangen av alle sanger:

Play me in stereo by Melody Club.

Ingen over, ingen ved siden av!

Stuck..

Så fikk hjemreisen min seg et skudd for baugen.. Bajs! Jeg sitter fast på Torp. Flyet mitt hadde "tenkniske problemer"

I praksis betyr det at jeg må vente på Torp i to timer før neste fly går. Torp er tidenes møkkaflyplass.. Det skjer ikke noe gøy her. Hadde det ikke vært for det lekre trådløse nettverket og den alltid trofaste laptopen min hadde jeg klikket i store og små vikler. Jeg hadde gledet meg masse til å komme til Bergen. Alt var pakket og klart. Vesle-Bjørn hadde stresset akkurat nok sånn at jeg ville rekke den originale flytiden. Men neida.. Venting står på agendaen. Jeg hater venting. Ikke har de tax-free heller.

Men det er ikke all bad. Jeg får gratis mat for den nette sum av 150kr. Og så får jeg godtgjørelse for reisen. Som betyr at jeg får igjen pengene. Men det er den jævla ventingen.

Egentlig burde jeg være glad for at jeg ikke må vente lenger. Forrige gang dette skjedde satt jeg her i 7 timer. DET var kjedelig.

Game over..

Da er det over. Ferien altså. Imorgen klokken 14.50 sitter jeg på flyet til Bergen. Jeg skal tilbake til fine Bergen. Jeg gleder meg masse. Samtidig gruer jeg meg litt. Men det har ingenting med at jeg ikke liker Bergen å gjøre. Jeg elsker Bergen. Og så digger jeg alle menneskene der ganske hardt og heftig. Men jeg skal begynne på skolen igjen. Jeg kommer et skritt nærmere å være voksen. Blæh.. Det har jeg ikke noe lyst til. Jeg vil ha mere ferie. Egentlig ville jeg hatt en uke til i Sverige, men verden fuker jo ikke slik. Fikk bare de 2 ukene som jeg pleier å ha. Men egentlig har ferien min vært ganske fin.

Jeg likte sommerjobben min skikkelig bra. Det var kjempekos. Alle de game damene digget meg heftig. Jeg har fått treffe alle vennene mine hjemme i Skien. Jeg har fått sosialisere meg og sett at alt går bra med de. Jeg har fått badet masse. Jeg har blitt brun. Jeg har fått klippet meg. Jeg fikk dra til Sverige. Der fikk jeg være med gutta. Vi nerdet oss masse. Vi spiste verdens beste kebab. Jeg fikk kjøre fine bilen til Krister (Z3... den gikk fooort!:D) En gjeng av oss dro til Liseberg og tok alle de kule karusselene. Jeg har shoppet med storesøster i Køben og egentlig alle andre steder. Vi dro på fylla. Jeg fikk fotmassasje (jeg har verdens beste venner.. hehe..). Jeg har fått masse postkort fra de som har hatt en mer mer spennende ferie enn meg. Jeg har hatt besøk av kjære og kjære. Jeg har egentlig hatt en jævlig fin ferie.

Nå venter det vanlige livet igjen. Imorgen skal jeg gjøre Bergen utrygg. Villan, here i come!:D Oooh yeah!

Invasjon!

Nå närmer min ferie i Sverige seg slutten. Det har mer eller midre värt akkurat sånn som den pleier å väre.. (Detaljene kommer sikkert etterhvert) Men en ting har värt litt annerledes. Jeg har värt vitne til et meget särt fenomen. En invasjon av.... marihöner (faktisk)

Vi har denne sommeren hatt de vanlige plagsomme insektene.. Veps (geting på svensk) som har flyttet inn umder taket vårt og etter beste evne pröver å ödelegge alle måltidene cåre. Humler.. som har flyttet inn i taket på uthuset og koser seg i alle buskene våre (heldigvis er ikke humler noen herpe måltid insekt). Öyestikker, som svirrer rundt i svermer på 20stk. Marihönene var en ny vri.

Det hele startet på en strand i Malmö. Folk lå å solte seg akkurat som de pleier. Plutselig kommer en stor sort svevende sky. Det var marihönenes inntog. Folk måtte flykte i panikk da marihönene var overalt. I dagene etter svermingen var marihönene ikke til å unngå. Jeg oppdaget da jeg gikk ut i den svenske fortballskorten min (for å kverke veps) at de var meget glade i gult. Etter to minutter satt det 6 marihöner på meg. Etter å ha kikket litt näremere etter oppdaget jeg 20stk på den ene husveggen. Det car ca 7stk pr kvedratmeter. Heftige mengder insekter. Jeg prövde å fotodokumentere det hele, da det så helt sykt ut. Men da mitt digitalkamera er en gigantisk murstein fra för krigen gikk det heller dårlig! Da jeg skulle ut å bade tuslet jeg forbi en gammel dame med rullator. Hun så ut som hun var infisert. De sravler all over henne. Jeg fikk litt vondt inni meg. I vannet var det massedrukningsdöd for marihöner. Vannet var rödt. Ikke av blod men av insekter!:P

Og så en dag var de plutselig vekk.. Ikke at jeg savner de. Det var litt irriterende å til enhver tid ha tre marihöner kravlende rundt på deg. Hvertfall når du ligger å soler og merker utrolig godt hvordan de kravler rundt på deg. Tror jeg klarer meg.

(BTW.. jeg er språk og miljöskadet. Jeg tar inget ansvaer for rare skrivefeil som en fölge av dette)

Jeg skal også huske på å si at jeg sitter ved siden av verdens snasneste mann. Krister, min kamerat!(han tvang meg til å skrive dette, egentlig er han kjempestygg:P)

ROADTRIP!:D

Tirsdag var dagen. Dagen da jeg bega meg ut på et eventyr med mine venner (Krister, Johan og dama til Krister, Maria) og en bobil. Den dagen som satte igang et helvetes "svi av penger"-race. Men fy det var morro..

Klokken 08.15 sto jeg ved veien og venytet på å bli hentet. 20min etterpå ble jeg det (faen ta Krister og sovefoten hans). Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke måtte ta karuseller alene på Liseberg, men at Johan skulle bli med. Jippi. Johan kan jeg leve med som selskap. Vi ankommer bobil hjem og skal dra. Karin stetter seg på en sitteplass, og den gikk istykker. Ergo.. vi ble en halvtime forsinket da den måtte fikses. Etter Krister fikk leke handyman litt så kom vi oss avgårde. Så ble vi ytterligere forsinket fordi Johan hadde tvangstanker om at han hadde glemt å låse dören.

Endelig kom vi oss avgårde. Frokost ble konsumert. 10.20 ble dagens förste öl åpnet. Den var god!! Vi ankom Liseberg ved halv 1. Bobil ble parkert og åkpass ble kjöpt. Karuseller ble tatt. Det var morro og adrenalinet koste seg i kroppen. Vi fikk Krister opp i Höydskräkken (karusellen som heiser deg höyt opp og så slipper deg rett ned. MÄGAGÖY!!!). Krister er ingen fan av höyder. Krister ble drabbet av panikk. MOhahaha.. Det var artig og Johan koste seg villt. (fordi han fikk se Krister med panikk vel å merke) Jeg gamblet for å vinne sjokolade, men det funket ikke til tross for at jeg hadde gått til innkjöpt av rosa kanin-lykkeörer. Vi dro når det stengte og overnattet på parkeringsplassen utenfor en Ica-butikk. 4 mennesker i en liten boboil. Det var trangt men gikk bra til tross for at jeg snorket litt og Johan pratet i sövne.

Da vi våknet dro vi på MÄGAshoppingsenter. Jeg svidde av mer penger. Jeg spiste en god pizza. Gutta kjedet seg masse. De leste Donald og drakk öl. Etterhvert kjedet jeg meg (Maria så på hesteting) Gutta så på verktöy og bilting. Jeg ble med. Mye bedre enn hesteting. Powertools over det any day. Etter masse shopping og ös pös regnvär kom vi oss avgårde. Vi var slitne men det var skikkelig morro.

Håper det blir midre en 7år til neste gang jeg dra på Liseberg.