Avskjed og andre kjipe ting.. type forandring!

Nå skal jeg sutre om en de tingene som ikke er gøy med studentlivet!!! At folk drar fra deg. Som regel er studentlivet bare fryd og gammen, hvis du ser bort ifra eksamensangst og lånekassefrykt. Du har masse frihet. Du kan gjøre hva du vil. Alle vennene dine er i akkurat samme situasjon som deg og kan lørve seg med deg til nesten enhver tid. Så kommer vi til den kjipe delen. Starten på et nytt høstsemester.

Høst semestre betyr nye mennesker, nye mennesker med potensiale til å bli nye venner. Og det er da fint og greit.. Men starten på et høstsemster betyr også at mange av de menneskene du ble kjent med og ble glad i de forrige semestrene bestemmer seg for (av en eller annen merkelig grunn) at de vil reise vekk. Noen blir bare borte litt, noen blir borte lenge, noen for alltid. Spiller ingen rolle, det suger ræv uansett! Dette semsteret er det eksta mange som har forlatt fine byen. Kanskje fordi at etter jeg begynte å jobbe på Kvarteret så har jeg blitt kjent med veldig mange fantastiske mennesker, og når man kjenner fler så selvfølgelig blir det flere som drar. Men uansett.. Jeg liker det dårlig.. Jeg blir trist når folk drar.. Når jeg blir trist så gråter jeg.. Jeg liker ikke å gråte. Jeg syns det er en relativt ukul aktivitet.

Det er greit at mange av menneskene som drar egentlig ikke har lyst, men de må og gleder seg villt og hemningsløst til å komme tilbake (noe alle andre gjør også), men det er mye lettere å være den som reiser vekk og får være med på nye ting, enn å være den som sitter igjen med tomrommet etter de som dro.

Vi gleder oss til besøkene og hjemkomstene.