Tradisjoner!

Noen ting er sånn man må alltid gjøre de, uansett tilstand. Hvis man ikke får gjort det, så blir man helt gaaal.. eventuelt litt trist. Noen ting må bare gjennomføres. Hvis man ikke kan kalle det en tradisjon så kan man kalle det en tvangstanke! Jeg har nå laget min egen tradisjon (eller skaffet meg en tvangstanke, velg det som passer best) Den involverer et av favoritt stedene mine. Jeg snakker selvfølgelig om villa`n.

Noen ting gjør man alltid på villaen. Man drikker seg som regel drita beyond imagination. Som regel bruker man alt for masse penger på øl og på fyllemat. Relativt ofte observerer man folk som tafser på hverandre i en sofa eller på et dansegulv (noen er da mer pr-kåte enn andre!:P) Det med nesten hundre prosent sikkert at minst en er så cannacas at de gjør noe man anger på, eventuelt slokner på toalettet og må vekkes ved hjelp av skriking og oppringninger til mobilen (rart at man kan være så borte som overhodet mulig, men telefonen kan man ta. Hvis man ikke har mistet den).

En ting alle andre og kan regne med, det er at når jeg er der, edru (det har skjedd) eller på diverse nivåer av alkoholpåvirkning, uansett om brønnen ligger øde og opplyst eller det er så fullt og mørkt at man må slåss for å komme seg forbi de tafsegale menneskene (les Mister Olav, oh yeah.. he`s back). Den ene tingen man kan sette sikre penger på det er at uansett hvordan den fine brønnen vår ser ut er at når den magiske sangen blir spilt kan man bare glemme hindre meg fra komme meg på et bord, eventuelt gi opp et bord. Tykt eller tynt befolket, dårlig eller godt belyst, edru eller så drita at jeg sover i en sofa denne sangen skal danses til. Jeg snakker selvfølgelig om brønnsangen av alle sanger:

Play me in stereo by Melody Club.

Ingen over, ingen ved siden av!