Jeg, en organisatorisk tvetydighet?

Folk som har vært i leilgheten min kan nok skrive under på at et gjennomgående tema er mangel på orden. Gulvet mitt fungerer som klesskap, oppvasken man stå i flere dager, soverommet ser ut som om det har vært razzia der etc. jeg er lat, tar alltid minste motstands vei, drar ingen steder hvis det er for langt å gå. Kan jeg ta bussen, gjør jeg det. Minst mulig arbeid er greia.

Men på jobb, spesielt NG2, er jeg helt vill. Det første jeg gjør er i vaske og rydde. Ting skal bli rent og så skal det på plass. Helst bitcher jeg litt for meg selv over at andre ikke er like flinke til å rydde som meg. Tellekanter i kjøleskapet er et must, ting skal datorulleres og det er ikke måte på. Under oppgjøret blir runde summer som f. eks 500 nesten en personlig seier, selv om det er tilfeldighetene som råder.

På sykehuset har jeg tvangstanker av en annen verden når det kommer til medisiner, hvilke brett som skal brukes først, hvor det burde stå, hva som skal brukes opp først osv. Hver gang jeg får brukt opp et brett er jeg kjempefornøyd. Helst skal det organiseres slik at de mest brukte tingene står først, mindre brukte bakerst slik at arbeidet går effektivt.

Så kommer jeg hjem, kaster ting fra meg på første og beste sted og der kan det godt ligge til neste gang jeg trenger det.

Er det bare jeg som syns det er litt rart?